Sammenheng mellom anemi og den kognitive og psykiske helsen hos eldre

Anemi – en oversett risikofaktor for demens hos eldre

Demens oppfattes ofte som en nærmest uunngåelig følge av høy alder. Flere store kohortstudier^2,3 har vist at anemi er en av risikofaktorene for å utvikle demens. Nyere forskning trekker også frem jernmangel som en mulig risiko for å utvikle demens.

En studie som pågikk over flere år på hjemmeboende eldre, også kalt Kungsholmen‑studien fra 2006², viste en sammenheng mellom anemi og risiko for utvikling av demens. Studien gikk ut på å følge en gruppe på 1435 eldre fra 75 – 95 år i tre år, der alle var kognitivt friske ved studiestart. Studiedeltagerne ble fulgt opp i tre år for å avdekke hvor mange som utviklet demens.  Forskerne fant ut at de av deltagerne som hadde anemi (etter WHO-definisjon) ved studiestart, hadde om lag 60% høyere risiko for å utvikle demens sammenlignet med jevnaldrende uten anemi.  Studien konkluderte blant annet med at anemi ser ut til å være en risikofaktor for demens som kan påvirkes.²

Den svenske AMORIS‑studien³, publisert i april 2026 i BMC Medicine, går et skritt videre og undersøker jernstatus mer detaljert. Over 70 000 personer over 50 år ble fulgt i inntil 15 år. Deltagerne ble delt inn i tre grupper: én med absolutt jernmangel (lav ferritin), én med funksjonell jernmangel (lav transferrinmetning), og en kontrollgruppe med normale verdier for hemoglobin, jern og total jernbindingskapasitet (TIBC).
Studien viste at begge gruppene med jernmangel hadde en økt risiko for å få en demensdiagnose, sammenlignet med kontrollgruppen, selv etter justering for alder, kjønn, utdannelse og komorbiditeter.³

Anemibehandling senker sannsynlighet for depresjon hos eldre

I tillegg til sammenhengen mellom anemi og demens, tyder forskning på at anemi også kan påvirke den psykiske helsen. En studie fra Canada^, publisert i 2023⁴, viser en tydelig sammenheng mellom ubehandlet anemi og depresjon hos eldre.  

Studien omfattet 1400 hjemmeboende eldre personer, hvor 6,7 % rapporterte at de hadde anemi. Personer med ubehandlet anemi hadde om lag 2,6 ganger høyere sannsynlighet for å få depresjon sammenlignet med eldre uten anemi. Når anemien derimot var behandlet, var sannsynlighet for depresjon ikke forskjellig fra gruppen uten anemi.

Dette tyder på at anemiutredning  – spesielt hemoglobin og hematologisk status, samt relevante jern‑ og vitaminstatus – bør være en naturlig del av den første vurderingen ved symptomer på depresjon hos eldre.
Man risikerer ellers å overse en reversibel somatisk årsak, og pasienten kan bli stående igjen med utilstrekkelig effekt av psykofarmaka og fortsatt redusert funksjonsnivå.

Anemiutredning hos eldre: kan den med fordel bli systematisk og regelmessig?

Anemiutreding ved hjelp av celleteller – en del av kurstilbudet fra Primær-teamet  hos Triolab

Har ditt legekontor en celleteller, har du mulighet til å utrede for ulike typer anemier – pasientnært og i løpet av få minutter.

Triolab tilbyr en forelesning om klinisk nytte av celleteller i primærhelsetjenesten - deriblant anemi-utredning ved hjelp av celleteller. Vi har lang erfaring med fagformidling til våre kunder i primærhelsetjenesten og hematologi-feltet er vår spesialkompetanse.

Ønsker du å avtale tid til en forelesning om anemi-utredning på ditt legekontor, eller ønsker du informasjon om celleteller til bruk i primærhelsetjenesten?

Ta kontakt med en av våre produktsjefer!