Serum Amyloid A (SAA) - et klinisk nyttig verktøy i infeksjonsdiagnostikk hos hest
Publisert: 19.08.2026 | Forfatter: Marit Bergseng - Veterinær
Serum amyloid A (SAA) er det dominerende akuttfaseproteinet hos hest og har de siste 10–20 årene fått en sentral plass i klinisk hestemedisin.
På grunn av sin raske og kraftige respons samt hurtige normalisering, er SAA mer klinisk nyttig enn andre akuttfaseproteiner for å påvise og monitorere inflammasjon hos hest.1
Fysiologi, dynamikk og referanseintervaller
Hos friske hester ligger SAA som regel svært lavt, ofte i nedre/midtre del av et referanseområde på omtrent 0–20 mg/L2. Ved inflammasjon kan SAA-konsentrasjonen øke betydelig – ofte mer enn 10 ganger over referanseintervallet, og i mange tilfeller opptil 1000 ganger eller mer1.
- SAA-responsen er rask, og plasmakonsentrasjonen øker innen 8–12 timer infeksjon eller vevsskade har utløst den inflammatoriske responsen.1,2 Toppnivå ser man etter 48–72 timer.1 Konsentrasjonen kan øke fra referanseområdet (<0,5 mg/L) til >5000 mg/L hos hester med alvorlig inflammasjon1.
- SAA har kort halveringstid (30–120 minutter), og serumkonsentrasjonen faller raskt når inflammasjonen avtar (i motsetning til fibrinogen)1. Dette gjør SAA særlig egnet for sanntidsovervåking av inflammasjon1, med minimal forsinkelse mellom endringer i inflammatorisk aktivitet og målbar respons i serum1.
Hepatisk syntese av SAA skjer kun ved inflammasjon, og ikke-inflammatoriske sykdommer gir derfor ikke økte blodkonsentrasjoner. SAA er dermed en relativt spesifikk markør for inflammasjon og infeksjon. Dette skiller den fra flere andre inflammasjonsmarkører, som kan påvirkes av ulike ikke-inflammatoriske stimuli.1
Dette gjør SAA velegnet både til tidlig deteksjon, til å skille «frisk eller lett påvirket» fra klart syke dyr, og til monitorering over tid. SAA har den fordelen at serumkonsentrasjonen i mindre grad påvirkes av terapeutiske intervensjoner1.
Referanseintervaller: Hvert laboratorium må etablere egne referanseintervaller. Hos friske voksne hester er serumkonsentrasjonen vanligvis <10–20 mg/L. Føll kan ha noe høyere SAA-konsentrasjoner enn voksne hester, og det er ikke klart ved hvilken alder nivåene stabiliseres, men dette antas å skje innen noen uker etter fødsel1.
Bruk av SAA i hestemedisin1
SAA og andre akuttfaseproteiner (APPs) kan være verdifulle i alle faser av pasienthåndtering:
Før diagnose:
- Vurdere tilstedeværelse av inflammasjon
- Prioritere differensialdiagnoser med og uten inflammasjon
- Påvise subklinisk inflammatorisk sykdom
Prognostisk indikator:
- Bidrar til vurdering av sykdomsforløp og alvorlighetsgrad
Monitorering av sykdom og behandling:
- Følge sykdomsprogresjon og respons på behandling
- Gjentatte målinger kan avdekke behandlingsrespons, tilbakefall og infeksiøse eller inflammatoriske komplikasjoner
- Kan støtte beslutning om seponering av antibiotikabehandling
SAA-syntese skjer i leveren ved inflammasjon eller infeksjon
Faktorer som påvirker SAA1:
-
sykdomsgrad
-
tidspunkt for prøvetaking (en hest med perakutt sykdom kan bli innlagt før SAA-konsentrasjonen har økt)
-
mengde og type vev som er affisert
-
sykdommens etiologi
SAA-responsen på inflammasjon
Kliniske bruksområder
Neonatale pasienter
Diagnostisering av infeksjoner hos nyfødte føll er utfordrende fordi kliniske tegn ofte er uspesifikke. Derfor er SAA nyttig i håndtering av neonatale pasienter1.
Flere ikke-infeksiøse tilstander kan gi lignende klinisk bilde som sepsis, blant annet:
- prematuritet
- manglende overføring av maternale antistoffer (failure of passive transfer)
- neonatal maladjustment syndrome
- isoerytrolyse
SAA kan bidra til å skille mellom infeksiøse og ikke-infeksiøse tilstander.
Dette gir bedre beslutningsgrunnlag for oppstart av antibiotikabehandling mens man venter på bakteriologiske resultater
Kirurgi
Preoperativt:
Kan brukes til å påvise subklinisk inflammasjon og er en verdifull prediktor for kirurgisk risiko hos hester som skal gjennomgå elektiv kirurgi1.
Eksplorativ laparotomi:
SAA øker initialt som respons på kirurgisk traume, før konsentrasjonen gradvis faller mot normalnivå innen 4–11 dager, avhengig av omfanget av det kirurgiske inngrepet. Fibrinogen øker også postoperativt, men plasmakonsentrasjonen forblir forhøyet over lengre tid, noe som begrenser verdien av fibrinogen ved monitorering av postoperativ inflammasjon1.
Postoperativt:
SAA er en sensitiv markør for postoperative komplikasjoner.
Etter mindre kirurgiske inngrep under generell anestesi, uten postoperativ infeksjon, kan SAA-konsentrasjoner på 100–400 mg/L forventes, med en topp omtrent dag 3 etter operasjonen2.
Transport og trening
Transport
Kan benyttes til screening for infeksjoner assosiert med transport, da SAA er en svært sensitiv markør som kan påvise infeksjon før kliniske tegn oppstår1.
Trening:
Ved trening er det vist at uerfarne distansehester kan få økte serumkonsentrasjoner av SAA etter en treningsøkt, mens erfarne hester ikke viser samme respons. Dette antas å skyldes subklinisk muskelskade, ettersom muskel- og skjeletttraumer kan føre til økt SAA i serum1.
I alle studier som har undersøkt effekten av trening på SAA, var de høyeste individuelle SAA-konsentrasjonene fortsatt relativt lave sammenlignet med det som er rapportert hos hester med akutte inflammatoriske sykdommer2.
Infeksjonsdiagnostikk
Virus eller bakterie infeksjon?
Det er ikke enighet i litteraturen om SAA målinger kan differensiere mellom bakterielle- og virale infeksjoner. Virale infeksjoner er ofte assosiert med milde til moderate økninger av serumkonsentrasjoner, mens bakteriell infeksjoner gir markerte økninger av SAA2.
Imidlertid er overlappen mellom gruppene betydelig, og selv om SAA kan gi en indikasjon på etiologi, kan den ikke brukes til å skille sikkert mellom virale og bakterielle infeksjoner1.
Overvåking av behandlingsrespons
SAA er svært nyttig ved monitorering av pasienter med infeksiøse tilstander. Fallende SAA-konsentrasjoner i prøver tatt med 2–4 dagers intervall kan indikere at infeksjonen er under kontroll og at inflammasjonen er i tilbakegang1.
Praktisk tolkning og klinisk tilnærming
Praktisk tolkning
Litteraturen beskriver SAA hos hest som lav hos friske dyr og med rask og markert økning ved inflammasjon, ofte til svært høye nivåer ved alvorlig systemisk sykdom. Det finnes imidlertid ingen universelle cut-off-verdier, og tolkning må gjøres i klinisk kontekst og over tid1.
SAA er det viktigste akuttfaseproteinet hos hest, og er anerkjent som den mest sensitive indikatoren på akuttfasereaksjonen hos denne arten2. SAA-konsentrasjonen øker så tidlig som 6 timer etter stimulering fra infeksjon eller vevsskade, og innen 24–48 timer kan den være 1000 ganger høyere enn utgangskonsentrasjonen2.
Når inflammasjonen opphører, faller SAA-konsentrasjonen innen 12 timer2. Klinisk syke hester har ofte SAA‑verdier i hundre‑ til tusen‑mg/L‑området ved systemiske eller uttalte lokale infeksjoner, mens milde, selvbegrensende tilstander kan gi mer moderate stigninger2.
- En normal, frisk, voksen hest vil ha SAA nivå på 0 µg/ml
- Når en systemisk infeksjon er til stede, vil SAA-nivåene raskt og dramatisk stige, mens ikke-smittsomme inflammatoriske tilstander sjelden øker SAA i det hele tatt.3˒5˒6˒7
- SAA vil nå sitt høyeste nivå innen 24–48 timer etter infeksjon og forblir forhøyet så lenge den systemiske infeksjonen pågår.
- På dette tidspunktet vil SAA-konsentrasjonene synke med omtrent 50 % hver 24. time. 4˒7
Klinisk tilnærming
En klinisk nyttig tilnærming er å kombinere måling av akuttfaseproteiner og andre inflammasjonsmarkører med både rask og langsommere responsprofil. På den måten, kan klinikeren raskt stadieinndele inflammasjon.
- antall leukocytter og serumjernkonsentrasjon endres innen timer etter en inflammatorisk stimulus
- SAA innen 24 timer
- fibrinogen innen 2–3 døgn
Large Animal Hospital (LATH) ved Universitetet i København benytter rutinemessig et panel av inflammasjonsmarkører for vurdering av inflammasjon hos hest, inkludert totalt leukocyttantall (WBC), differensialtelling av leukocytter, jern, SAA og fibrinogen1.
Konklusjon og praktiske råd til norske veterinærer
For norske veterinærer gir tilgjengeligheten av validerte laboratorie‑ og «stallnære» hurtigtester for SAA et lett tilgjengelig supplement til klinisk undersøkelse, hematologi, fibrinogen og serumjern. Jacobsen, Witkowska‑Piłaszewicz og andre key opinion leaders understreker samtidig at SAA er en uspesifikk markør som alltid må tolkes i lys av klinisk bilde, andre laboratoriefunn og forløp over tid, og at cut‑off‑verdier bør kalibreres mot den aktuelle analysen og egen pasientpopulasjon.
Seriell testing hver 24–72. time er nødvendig for å identifisere hvilken side av toppverdien hesten befinner seg på, og for å overvåke en tidsriktig nedgang i SAA som respons på behandling.
Våre produkter for diagnostisering av inflammasjon hos hest
HemoCue WBC Vet Analyzer
Liten og bærbar leukocytteller for kvantifisering av totalt hvite hos blant annet hest.
Vetscan HM5
Robust hematologi-instrument, evaluert på 15 ulike dyrearter inkluder hest, for et komplett hematologisk bilde.
Kilder:
- Use of serum amyloid A in equine medicine and surgery - https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36336845/
- Serum amyloid A in equine health and disease - https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7163734/?utm_source=sanaai
- Oertly M, Gerber V, Anhold H, et al. The accuracy of serum amyloid A in determining early inflammation in horses following long-distance transportation by air. AAEP Proceedings. 2017:460-461.
- Belgrave, R. et al. Assessment of Serum Amyloid A testing of horses and its clinical application in a specialized equine practice. JAVMA, Vol 243 no 1, July 1, 2013. Pages 113-119.
- Nolen-Walston, R. How to Interpret Serum Amyloid A Concentrations. AAEP Proceedings 2015 130-137.
- Anhold H, et al. A Comparison of Elevated Blood Parameter Values in a Population of Thoroughbred Racehorses. JEVS, 2014;34(5):651–655.
- Ludwig, E. et al. Serum and Synovial Fluid Serum Amyloid A Response in Equine Models for Synovitis and Septic Arthritis.
Veterinary Surgery, 2016;45(7):1-9.
